ba'u$x_1$ ytrer verbalt/sier/uttaler/artikulerer [lager lyd med stemmen] $x_2$ $x_1$ er en banan av type/art $x_2$Se også {grute}, {jupybadna}. dri$x_1$ er trist/lei seg/deprimert/nedfor/føler sorg angående $x_2$ (abstraksjon)Se også {betri}, {cinmo}, {gleki}, {junri}, {klaku}. baj$x_1$ springer på underlag $x_2$ med kroppsdeler $x_3$ og ganglag $x_4$Se og {cadzu}, {klama}, {litru}, {stapa}, {plipe}, {cpare}. baf$x_1$ er en bunt/pakke med innhold $x_2$, holdt sammen av $x_3$Se også {dakli}, {daski} og {tanxe}. bak$x_1$ er en ku/okse/storfe/[kalv] av art $x_2$Se også {danlu}. $x_1$ er en mengde/inneholder/er laget av kalk fra kilde $x_2$ i form $x_3$Se også {blabi}, {jilka} og {pinsi}. $x_1$ er en bøtte/kanne/spann med innhold $x_2$, laget av materiale $x_3$Se også {botpi}, {lanka}, {lante}, {patxu} og {tansi}. $x_1$ er en løk [del] av plante/art $x_2$; [metafor: svullen, avrundet]Se også {batke}, {punli}. $x_1$ er en balkong/veranda/overheng/hylle på bygning/struktur $x_2$Se også {kajna}, {punli}. ba'e$x_1$ er bladet/klingen på våpen/redskap $x_2$Se også {dakfu}, {tunta}, {tutci}, {guska}, {kinli}, {katna}. bav$x_1$ er fremtidig for/senere enn/etter $x_2$ i tid; $x_1$ er senere; $x_2$ er tidligere.Også sekvens, følge, komme etter. $x_1$ kan overlappe $x_2$, så lenge $x_2$ varer i ettertid av $x_1$. Se og {lidne}, {cabna}, {purci}, {farna}, {lerci}, {ba}. bac$x_1$ strekker seg utenfor/utover grensen av $x_2$ fra $x_3$ i egenskap/mengde $x_4$ (ka/ni)På den andre senden av en grense, men ikke nødvendigvis direkte på andre siden av eller den kortest mulige distansen over grensen. Heller ikke bundet til posisjon i rom. Se og {dukse}, {ragve}, {zmadu}, {kuspe}, {korbi}, {jimte}, {fe'eba'o}. bad$x_1$ (hendelse) beskytter/forsvarer/sikrer $x_2$ (object/tilstand) fra trussel/fare $x_3$ (hendelse)Sikrer også (verb); $x_1$ motstår $x_3$; beskyttende skjold/dekke (={badgai}). Se også binra, {ckape}, {fanta}, {fapro}, {lunbe}, {marbi}, {rivbi}, {pulji}, {snura}, {zunti}. $x_1$ er en amfibie av art $x_2$Se også {danlu} og {respa}. banbau$x_1$ er et språk/en dialekt/språket/dialekten brukt av $x_2$ for å uttrykke/kommunisere $x_3$ (si'o/du'u, ingen sitering)Brukes også om språk. Se også {cusku}, {gerna}, {jufra}, {natmi}, {slaka}, {tance}, ve {tavla}, {valsi}. balba'i$x_1$ er stor i egenskap $x_2$ (ka) etter standard $x_3$Indikerer en subjektiv storhet, i sammenligning med den objektive standarden hos {barda}; (synonymer som trolig trenger tanru): ekstraordinær, fantastisk, grandios, utmerket, emminent. Se også {barda}, {nobli}, se {sinma}, {pluja}, {misno}, {vajni}, {fasnu}, {cizra}, {traji}, {mutce}, se {manci}. ba'o$x_1$ vokser/ekspanderer/blir større [en økende utvikling] til størrelse/form $x_2$ fra $x_3$Også stigning, utvikling; $x_1$ blir større; Se også {farvi}, {zenba}, {jmina}, {barda}, {makcu}, {ferti}. bax$x_1$ er en bank eid av/i banksystem $x_2$ for bankfunksjon(er) $x_3$ (hendelse)Se også {sorcu}, {zarci}, {canja}, {kagni}, {zivle}, {jdini}, {jbera}. baz$x_1$ (objekt) er er nok/tilstrekkelig for formål $x_2$, under forhold $x_3$Se også {dukse}, {claxu}, {nitcu}, {ricfu}, {curmi}. bapbai$x_1$ [kraft] (ka) tvinger hendelse $x_2$ til å skje; $x_1$ avgjør at egenskap $x_2$ skal manifestere segEr avhengig av suksess i motsetningen til den fysiske termen som bedre uttykkes med 'danre'. Se også {fanta}, {rinju}, {jimte}, {jitro}, {rinka}, {krinu}, {zukte}, {randa}, {danre}, cmavo-liste {bai}, {marxa}, {tinsa}, {xarnu}. bra$x_1$ er stor i egenskap/dimensjon(er) $x_2$ (ka) sammenlignet med standard/norm $x_3$Se også {banli}, {clani}, {ganra}, {condi}, {plana}, {cmalu}, {rotsu}, {banro}, {xanto}. bag$x_1$ kurver/krummer seg over/rundt $x_2$ og er laget av $x_3$; $x_1$ er en kurve over/rundt $x_2$ av materiale $x_3$$x_2$ trenger ikke være et object, det kan også være et punkt eller et volum. Se også {{cripu}}, {{kruvi}}, {{korcu}}, {{condi}}. $x_1$ er en bar/pub/kro som serverer $x_2$ til gjester/klientell $x_3$Se også {gusta}, {birje}, {jikru}, {sanmi}, {vanju}, {xotli}, {ckafi}, og {pinxe}. ba'a$x_1$ er merker/flekker på $x_2$ av materiale $x_3$ bar$x_1$ er på utsiden av $x_2$; $x_1$ er eksternt i forhold til $x_2$Se også {jibni}, {nenri}, {sruri}, {lamji}, {korbi}, {calku}, {vasru}, {cmima}, {gubni}, {bancu}, {ze'o}. $x_1$ uthever/tydeliggjør/gir trykk til $x_2$ ved (handling) $x_3$Se også {pandi} og {ba'e}. bas$x_1$ overtar plassen til/er substitutt for/i stedet for $x_2$ under forhold/situasjon $x_3$; $x_1$ er et substituttSe også cmavo-liste {ba'i}, {binra}. bat$x_1$ biter/klemmer/trykker på $x_2$ ved spesifikt punkt $x_3$ med $x_4$Se også {denci}, {jgalu}, {guska}, {citka}, {jgari}, {zalvi}, {cinza}, {katna}. $x_1$ er en knapp/knott/[håndtak] på/for objekt $x_2$, med formål/funksjon $x_3$, laget av materiale $x_4$Se også {jadni}, {bidju}, {balji}, {punji}, {jgari}, {lasna}, {lafti}, {lacpu}. $x_1$ er en mengde bygg [korn] av type/stamme $x_2$Se også {gurni}. $x_1$ reflekterer felles malaysisk og indonesisk kultur/språk i aspekt $x_2$Se også {meljo}, {bindo}. beb$x_1$ er tullete/tåpelig/dum i hendelse/handling/egenskap [dårskap] (ka) $x_2$; $x_1$ er et fjolsSe også {fenki}, {xajmi}, {fliba}, og antonymet {prije}. bembe'o$x_1$ reflekterer nord-amerikansk kultur/nasjonalitet/geografi i aspekt $x_2$Se også {kadno}, {merko}, {mexno}, {xispo}. bedbe'e$x_1$ er en gruppe/lag/gjeng bestående av personer $x_2$ ledet av $x_3$, organisert for formål/hensikt $x_4$($x_1$ er en masse; $x_2$ er helt spesifisert); også orkester (= {zgibe'e}, {balzgibe'e}). Se også {gunma}, {girzu}, {dansu}, {jatna}, {jitro}, {kagni}, {kamni}, {minde}, {ralju}, {cecmu}, {gidva}. beg$x_1$ reflekterer bengalsk/bangladeshisk kultur/nasjonalitet/språk i aspekt $x_2$Se også {xindo}. bejbe'i$x_1$ overfører/sender $x_2$ til mottaker $x_3$ fra sender/kilde $x_4$ via vis/måte/medium $x_5$Også mulig "deling"; ingen (komplett) fremmedgjøring fra kilde er implisert. Se også {muvdu}, {dunda}, {vecnu}, {mrilu}, {nirna}, {xruti}, {cradi}, {tivni}, {preja}, {bevri}, {mrilu}, {tcana}, {fukpi}, {cusku}, {be'i}. besbe'a$x_1$ er sønn av mor/far/foreldre $x_2$ (ikke nødvendigvis biologisk)Se også {verba}, {nanla}, {nakni}, {nanmu}, {patfu}, {mamta}, {bruna}, {rirni}, {rorci}, {panzi}, {tixnu}. ber$x_1$ er nordlig/nord for/på den nordlige siden av $x_2$ i følge referansepunkt $x_3$Se også {snanu}, {stici}, {stuna}, {farna}. ben$x_1$ er en hjerne [kroppsdel] for $x_2$; [metafor: intelligens, mental kontroll]Se også {menli}, {stedu}, {rango}, {pensi}. befbe'u$x_1$ er en mage/magen tilhørende $x_2$Se også {cutne}, {livga}, {canti}, {gutra}, {balji}, {midju}. bet$x_1$ er en tragedie/katastrofe/er tragisk for $x_2$Se også {badri}, {xlali}, {morsi}, {binra}. bevbei$x_1$ bærer/frakter/flytter/transporterer frakt $x_2$ til $x_3$ fra $x_4$ via trasé $x_5$; $x_1$ er en bærerSe også {marce}, {muvdu}, {benji}, {klama}. $x_1$ er en perle/liten kule [form] av materiale $x_2$Se også {bolci}, {canre}, {lakse}, {dirgo}. bic$x_1$ er en bie/geitehams/veps av type/familie $x_2$Se også {cinki}, {sfani}, {lakse}. bik$x_1$ pisker/slår/smekker/sveiper (plutselig voldelig bevegelse)Se også {skori}, {darxi}. big$x_1$ er bundet til/plikter å/må gjøre/være $x_2$ ved/etter standard/avtale $x_3$; $x_1$ må gjøre $x_2$$x_3$ er også referansepunkt. Se óg {zifre}, {fuzme}, {flalu}, {javni}, {ei}. bi'a$x_1$ er syk/smittet med symptomer $x_2$ fra sykdom $x_3$Se óg {kanro}, {mikce}, {spita}, {senci}, {kafke}, {binra}, {cortu}, {xrani}. bil$x_1$ er miitært/regimentert/sterkt organisert/forberedt etter system $x_2$ for formål $x_3$Også paramilitært; soldat i den bredeste forståelsen, ikke bare innskrenket til de trent/organisert som en del av en hær for å forsvare en stat. Se også {jenmi}, {sonci}, {ganzu}, {ciste}, {pulji}, {jamna}, {damba}. bid$x_1$ reflekterer indonesisk kultur/nasjonalitet/språk i aspekt $x_2$Se óg {bindo}, {meljo}, {baxso} $x_1$ forsikrer $x_2$ (person) mot mot fare $x_3$ (hendelse) med fordeler $x_4$Se óg {binryve'u} (selge/kjøpe forsikring) {binrydi'a} (forsikringspremie), {bandu}, {cirko}, {betri}, {basti}, {bilma}. bixbi'o$x_1$ blir/forandres/konverterer/skifter til $x_2$ under forutsetninger $x_3$Resultativ, ikke nødvendigvis kausal forandring. Se óg {cenba} for ikke-resultativ forandring, {galfi} for kausal forandring, {stika} for ikke-resultativ og ikke-kausal forandring, {zasni}, na {stodi}, {banro}, {farvi}, {lidne}, {pruce}, {jalge}, {zifre}, {nibli}. $x_1$ er laget av/inneholder/er en mengde øl brygget av $x_2$Se også {pinxe}, {barja}, {jikru}, {vanju}, {xalka}, {fusra}. bir$x_1$ er en arm [kroppsdel] på kropp $x_2$Óg albue (= {bircidni}), håndledd (= {xanterjo'e}). Se også {jimca}, {janco}, {xance}, {rebla}. bit$x_1$ er sikker/overbevist om at $x_2$ er sant.Se óg {jetnu}, {jinvi}, {krici}, {djuno}, {sruma}, {cilre}, {darlu}, {zgana}, {lifri}, {lacri}, {sitna}, na {smadi}, na {rivbi}, na {senpi}. bis$x_1$ er en mengde av/laget av/inneholder is (frosne krystaller) laget av frossent materiale $x_2$Se óg {kunra}, {runme}, {lenku}, {krili}, {bratu}, {snime}, {carvi}, {sligu}, {dunja}. bimbi'u$x_1$ er en mur/vegg/gjerde som separerer $x_2$ og $x_3$ som er organisert i struktur $x_4$Se óg {jbini}, {sepli}, {fendi}, {canko}, {drudi}, {kumfa}, {loldi}, {senta}, {snuji}, {pagre}, {gacri}, {kuspe}, {marbi}, {vorme}. lab$x_1$ er hvit/veldig lyst farget [fargeadjektiv]Kombinasjoner med andre farger, som {labyxu'e} (= rosa), er lyse versjoner av andre farger. Se óg {skari}, {xekri}, {grusi}, {kandi}, {manku}, {carmi}, {blanu}, {bunre}, {cicna}, {crino}, {narju}, {nukni}, {pelxu}, {xunre}, {zirpu}. $x_1$ er en mengde/laget av/inneholder glass i en komposisjon $x_2$Se óg {kabri}. bla$x_1$ er blå [fargeadjektiv]Se óg {skari}, {blabi}, {xekri}, {zirpu}, {kandi}, {carmi}, {cicna}. $c_1$ er blågønn (sjøgrønn) bli$x_1$ er en tredimensjonal kube av materiale $x_2$ med (som stort sett flate) overflater/sider $x_3$Se óg {tapla}, {kubli}, {tanbo}, {canlu}, {kojna}, {sefta}, {bolci}, {kurfa}, {tarmi}, {bitmu}. lotblolo'i$x_1$ er en båt/skip/vanngående fremkomstmiddel/fartøy med last $x_2$ drevet av $x_3$Se òg {falnu}, {fulta}, {marce}, {jatna}, {sabnu}, {limna}, {bevri}. bolboi$x_1$ er en ball/kule/globe av materiale $x_2$Se óg {bliku}, {cukla}, {bidju}, {gunro}, {slanu}. bogbo'u$x_1$ er et beindel/skjelett [[kroppsdel] som utfører funksjon $x_2$ i organisme $x_3$; [metafor: kalsium]$x_2$ er sannsynligvis abstrakt, kan være struktur/støtte for en kroppsdel. Se óg {greku}, {denci}, {jirna}, {sarji}, {calku}. botbo'i$x_1$ er en flaske/krukke/urne/lukkbar beholder for $x_2$, laget av materiale $x_3$ med lokk/kork/topp $x_4$Se óg {baktu}, {lante}, {patxu}, {tansi}, {tanxe}, {vasru}, {kabri}, {dakli}, {gacri}. bofbo'o$x_1$ er folie/flate/plate/laken/ark/blad av materiale $x_2$; $x_1$ er et bredt og fleksibelt tynt stykke av $x_2$Se óg {plita}, {cinje}, {polje}, {slasi}, {tinci}, {bukpu}, {papri}, {falnu}, {senta}. bonbo'a$x_1$ er en bølge [periodisk mønster] i medium $x_2$, med bølgeform $x_3$, bølgelengde $x_4$ og frekvens $x_5$Se óg {slilu}, {dikni}, {cinje}, {polje}, {morna}, {canre}. $x_1$ er en fiende/motstander av $x_2$ i strid $x_3$Se óg {damba}, {jamna}, {darlu}, {pendo}, {fapro}, {gunta}, {sarji}, {jivna}, {jinga}, {xebni}, {xrani}, {daspo}, {bandu}. $x_1$ er hagl/sludd/frossent regn/fast væske av material/komposisjon $x_2$Dette er substansen og ikke hendelsen å falle fra himmelen, som er {carvi}. Se og {snime}, {bisli}, {tcima}. raz$x_1$ reflekterer brasiliansk kultur/nasjonalitet/språk i aspekt $x_2$Se óg {porto}, {ketco}. redbre$x_1$ er klar/beredt for $x_2$ (hendelse)Se óg {spaji}, {jukpa}. bri$x_1$ (tekst) er en predikatrelasjon med relasjon $x_2$ mellom argumenter $x_3$ (ordnet sett)Også: $x_3$ er relatert ved relasjon $x_2$ ($x_3$ er et bestemt definert sett). Se óg {fancu}, {sumti}. bifbi'e$x_1$ er en bris/vind/blest fra retning/kant $x_2$ med fart/hastighet $x_3$; $x_1$ blåser fra $x_2$Se og {tcima}, {vacri} og {pagre}. bij$x_1$ er et kontor/byrå/arbeidsplass for/med arbeider $x_2$ på sted/kontorlokale $x_3$Se og {jibri}, {gunka}, {stuzi}, {turni} og {nilce}. rit$x_1$ reflekterer britisk kultur/nasjonalitet i aspekt $x_2$Se og {glico}, {skoto}, {merko} og {ropno}. $v_1$ er et predikatsord som uttrykker relasjon $b_2$ mellom argumenter $b_3$ i språk $v_3$ bunbu'a$x_1$ er bror/broderlig til $x_2$ gjennom bånd/tilknyning/forelder $x_3$$x_3$ er ikke nødvendigvis biologisk. Se og {mensi}, {tunba}, {tamne}, {famti}, {bersa}, {pendo}. bujbu'o$x_1$ reflekterer buddhistisk kultur/religion/tankesett/etikk i aspekt $x_2$Se og {latna}, {lijda}. bukbu'u$x_1$ er tøy/tekstiler/stoff av type/materiale $x_2$Se og {mapni}, {matli}, {sunla}, {slasi}, {silka}. bum$x_1$ er tåkete/skoggete/dekket av vanndamp $x_2$Se og {djacu}, {carvi}, {danmo}, {lunsa}, {tcima}, {gapci}. bud$x_1$ veier $x_2$ (standard: 1) i lokal ikke-metrisk vektenhet, standardenhet $x_3$, subenhet $x_4$(Ytterligere subenheter kan legges til som $x_5$, $x_6$ ...) Se og {grake}, {junta}, {tilju}, {rupnu}, {fepni}, {dekpu}, {gutci}, {minli}, {merli}, {kramu}. burbu'e$x_1$ er brunSe og {skari}, {blabi}, {xekri}, {kandi}, {carmi}. bru$x_1$ er en børste for formål $x_2$ (hendelse) med bust $x_3$Se og {komcu}, {pinsi}, {penbi}, {spali}, {lumci}. $x_1$ er flau/utilpass/brydd/pinlig berørt over/under forhold $x_2$ (abstraksjon)Se og {cinmo}, {xanka}, {cfipu}, {zungi}, {steba}, {fanza}, na {kufra}. cti$x_1$ spiser/eter $x_2$Se også {batci}, {cidja}, {gusta}, {kabri}, {pinxe}, {tunlo}, {xagji} og {xaksu}. kaf$x_1$ er laget av/inneholder/er en mengde kaffe fra bønne $x_2$Brygg basert på bønner eller frø, altså også sikorikaffe og koffeinfri kaffe. Se også {kafybarja}, {barja}, {cakla} og {tcati}. $c_1=d_1$ er en holme av materiale $d_2$ i hav $d_3$, liten per standard $c_3$ comco'eelliptisk/uspesifisert relasjon ctu$x_1$ lærer publikum $x_2$ i ideer/metode/lære $x_3$ (du'u) om tema $x_4$ med metode/pedagogikk $x_5$ (hendelse)Også instruktør, lærer, instruere, lære bort, professor, pedagog; (adjective:) $x_1$/$x_5$ er pedagogisk. Se også {ckule}, {cilre}, {tadni}. $t_1$ er en passer som tegner/risser sirkel $c_1$ cussku$x_1$ (agent) uttrykker/sier $x_2$ (se du'u/tekst/lu'e-konsept) til publikum/mottaker $x_3$ via medium $x_4$ dji$x_1$ ønsker/vil ha/begjærer/higer etter $x_2$ (hendelse/tilstand) til formål $x_3$ junju'o$x_1$ vet opplysning $x_2$ (du'u) om tema $x_3$ per epistemologi $x_4$ gungu'a$x_1$ [person] arbeider/jobber med $x_2$ [aktivitet] med målsetning $x_3$ jmi$x_1$ forstår faktum/opplysning/sannhet $x_2$ (du'u) om tema $x_3$; $x_1$ forstår (fi) $x_3$ $x_1$ er en bil/automobil/kjøretøy [et behjulet motorkjøretøy] for å frakte $x_2$, som drives på $x_3$Se også {carce}, {marce}, {sabnu} og {xislu}. kla$x_1$ kommer/går/forflytter seg til bestemmelsessted $x_2$ fra opprinnelsessted $x_3$ via trasé $x_4$ ved hjelp av transportmiddel $x_5$ lil$x_1$ er drivstoff/energikilde for å drive $x_2$Se også {jelca}, {karce}, {nejni}, {xaksu}. $x_1$ er et kompass med nål $x_2$Se også {maksi}, {terfarnilfrica} $g_1$ er karbonmonoksidJf. {mantyslami} $s_1$ er maursyreSe også {mantygapci} $x_1$ er/inneholder smør/margarin fra kilde $x_2$ tce$x_1$ er svært/veldig/særdeles i egenskap $x_2$ (ka), i retning av ytterpunkt $x_3$; $x_1$ er svært $x_3$ i $x_2$ nen$x_1$ er energi av type $x_2$ i form $x_3$Se også {kantu}, {lazni}, {livla}, {marji}, {tarmi}. $pr_1=pe_1$ er kjæreste til $pr_2=pe_2$Jf. {prami}, {pendo}, {pampe'o}, {cinse} $x_1$ er en enhjørning pli$x_1$ bruker/benytter $x_2$ [verktøy, apparat, maskin, agent, materiale] til formål/hensikt $x_3$ pix$x_1$ (agent) drikker drikke/væske $x_2$ ut av/fra $x_3$Se også {cidja}, {citka}, {taske}, {tunlo}, {xaksu}, {barja}, {birje}. pre$x_1$ er en person/folk [ikke nødvendigvis menneskelig]; $x_1$ har personlighet/persona $c_2$ kalles $c_1$ av $c_3$; $c_2$ heter $c_1$ tavta'a$x_1$ snakker/taler til $x_2$ om $x_3$ på språk $x_4$ $t_1=c_1$ er pølse med $t_2$ i $vr_1=vi_1$ er en helt/heltemodig pga. å ha gjort $vi_2$ per standard $vr_2=vi_3$ zba$x_1$ lager/setter sammen/bygger/tilvirker/skaper $x_2$ av materialer/deler/komponenter $x_3$Se også {cupra}, {larcu}, {rutni}, {finti}, {gundi}. $j_1$ tyvlåner $j_2$ fra kilde $j_3$, som er galt i følge $z_2$Jf. {zerle'a}, {jbera} zva$x_1$ er til stede/foregår i/ved/på $x_2$ (hendelse/sted)